Artikkelen er hentet fra www.helsenytt.no;

Synsskader etter hjerneslag
Dr. scient og synspedagog Gunvor B. Wilhelmsen intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal
– Ved hjerneslag oppstår svært ofte synsproblemer som blant annet kan resultere i at vedkommende kolliderer med dørkarmer og andre gjenstander. Skrive og lesevansker er også vanlig. Alt dette påvirker en persons dagligliv. Det er derfor viktig at synet kartlegges nøye etter et hjerneslag, sier synspedagog Gunvor B. Wilhelmsen.

– Synet er en av våre viktigste sanser. Et inntakt syn er en forutsetning for å kunne reagere på farer og hindringer, finne retninger og å bestemme hvor ting befinner seg i forhold til ens egen kropp. Den visuelle informasjonen øker i dagens samfunn og kravet til synet er større enn noen gang, sier synspedagog Gunvor B. Wilhelmsen som er ansatt ved Huseby kompetansesenter og arbeider for Universitetet i Oslo. Hun har tatt sin doktorgrad på emnet: ”Synsforstyrrelser etter hjerneslag og mulige tiltak” og er forfatter av boken ”Å se er ikke alltid nok”. (Unibup forlag 2003)

– Synsproblemer kan registreres hos rundt 60 prosent av hjerneslagpasientene. De fleste av disse pasientene får trening i å mestre kroppslige ferdigheter og tale og språkproblemer, mens trening av syn og øyemotorikk er omtrent fraværende i dagens rehabilitering.

Det er med hjernen vi ser
Hjernen vår har 12 par hjernenerver. Hele seks av disse har betydning for vår synsevne. På 1900-tallet trodde nevrologene at bildene fra omverden nådde netthinnen i sin helhet, som et fotografi, men de siste tjue årene har forskning vist at hjernen ikke bare analyserer bildene som faller på netthinnen, men at den aktivt må konstruere en billedverden.

– Våre bevisste og ubevisste øyebevegelser har betydning for hvordan vi oppfatter bilder. Hjernen gjennomfører lynraskt den automatiske puslespilloperasjonen det er å sette sammen alle de visuelle signalene til en helhet. Øyet er aldri helt i ro, selv om det kan se slik ut. Også mens vi fikserer blikket, utfører øyet hele tiden bevegelser.

Hva skjer når en får hjerneslag?
– Ved et hjerneslag stopper blodtilførselen til bestemte deler av hjernen opp. Hjerneceller har et større oksygenbehov enn andre celler og de dør etter fem til ti minutter hvis blodtilførselen hindres. Når hjernen skades, oppstår vansker alt etter hvor i hjernen skaden er lokalisert.  De fleste av oss tenker først og fremst på språkvansker og vansker med å gå og bevege seg. Synsvansker er ikke så lett å legge merke til for andre enn den rammede

Hvordan testes synet?
– Når en slagpasient får testet synet foregår ofte dette ved at vedkommende ser på en synstavle.  En slik synstavle kjenner de fleste som har fått synet testet. Denne tavlen består av sorte bokstaver på hvit bakgrunn. Store bokstaver øverst og de minste nederst, og testen sier oss hvor små detaljer en person ser med skarpsynet når kontrastene er gode. Om en slagpasient ser godt ved en slik tavletest, betyr ikke dette nødvendigvis at alt er i orden med synet. For å få innsikt i en slagpasients syn må en kartlegge for flere synsskader.

Hva er de vanligste skadene?
– De vanligste skadene i forbindelse med et hjerneslag er redusert sentralsyn, synsfeltskader og øyemotoriske vansker.

Redusert syn
– Noen ser normalt på synstavlen da kontrasten på en slik tavle er svært god, med en klar hvit bakgrunn med helt sorte bokstaver, men får unormale vansker med å se detaljer i sentralsynet når kontrastene er svakere. Da er kontrastfølsomheten nedsatt. Dette kan føre til problemer med å lese avisen fordi avisens bakgrunnsfarge er mer gul enn hvit og bokstavene gjerne er mer grå enn sort. For noen kan også fargene endre seg. Enkelte farger kan oppfattes som blasse. Dette kan resultere i at den slagrammede får nedsatt oppmerksomhet i forhold til fargelagte objekter som andre lett legger merke til.

Ved synsfeltskader klarer ikke den slagrammede å se alt fra hele synsfeltet. Det betyr at deler av omgivelsene er borte vekk og dermed er det vanskelig å orientere seg. En skade i venstre hjernehalvdel kan føre til at vedkommende mister oversikten på høyre side på begge øynene. Dette kan resultere i at pasienten kolliderer med stoler og bord eller andre gjenstander i den delen av synsfeltet som er skadet. Vedkommende kan også føyse ned glass, gå på gjenstander eller overse mat på tallerken. De får også ofte store problemer med å orientere seg, spesielt på nye steder. I butikken kan det føles som om butikkhyllene kommer rasende mot en og i bytrafikk oppfatter de ikke biler som kommer fra siden. Lesing blir også et problem fordi en ikke ser slutten av tekstlinjen mot høyre eller mot venstre. Synsfeltskader kan føre til at en hopper over ord eller deler av tekstlinjen og teksten mister sitt budskap.

– En annen kvalitet som kan skades er evnen til å oppfatte bevegelse. Da kan slagpasienten beskrive at de ser en bil, men ikke oppfatte om bilen står stille eller er i bevegelse. Dette problemet er vanskelig å teste. En slik skade kan føre til alvorlige ulykker som eksempelvis påkjørsler.

Øyemotoriske vansker
Øyemotoriske vansker er det mest utbredte problemet hos hjerneslagpasienter og har to hovedårsaker. Den ene årsaken er at signalene til øyemuskulaturen direkte er forstyrret av slaget. Den andre årsaken er mer indirekte.

– Når vi ser noe ute i synsfeltet sender synsområdene i bakhodet beskjed til områder som styrer øyemotorikken om at blikket må flyttes ut til siden. For en som er blind til en side av synsfeltet vil disse signalene ikke bli sendt videre og dermed settes ikke øyebevegelsene i gang. Øyemotorikk er et avansert system hvor hvert øye blir styrt av seks muskler. Nerveforbindelsene til disse musklene må være presise ellers kan dobbeltsyn oppstå. I noen alvorlige tilfeller kan en bare ved å se på den slagrammede observere at øynene er feilstilt, men hos de fleste er det vanskelig å se om noe er galt. Lesing er den mest synskrevende av våre daglige aktiviteter.   Forstyrret øyemotorikk er derfor spesielt plagsomt når pasienten skal lese. De blir fort sliten i øynene fordi bokstavene flyter ut eller blikket hopper til linjen over eller under. Dette fører til vanskeligheter med å forstå sammenhengen i hva de leser.

Visuell oppmerksomhetssvikt
– En annen form for skade er visuell oppmerksomhetssvikt eller neglect.
Dette kommer som oftest som et resultat av en skade i høyre hjernehalvdel. Det spesielle med denne skaden er at den slagrammede ser gjenstanden, eller situasjonen til venstre for dem, men overser den. Dette kan føre til at vedkommende eksempelvis bare spiser det som ligger på høyre side av tallerken eller kler på seg kun på høyre arm eller fot og neglisjerer venstre kroppshalvdel. Visuell oppmerksomhetssvikt kan også oppstå etter skade i venstre hjernehalvdel, men da neglisjerer pasienten som oftest detaljer i hele synsfeltet, noe som fører til generelle uoppmerksomhet og konsentrasjonssvikt.

Trening av synet
Målet med synspedagogisk trening og opplæring er å gjøre pasienten så selvhjulpen som mulig.
– Dette skjer gjennom en grundig kartlegging hvor pasienten får innsikt i eget syn, funksjonsvanskene som følger av synsforstyrrelsene og mulighetene for synsrehabilitering. Hjerneslagpasienter som ikke får trening etablerer ofte feilstillinger som skjev hodestilling eller en spesiell blikkretning. De dreier gjerne mye på hodet for å kompensere for det ødelagte synsfeltet eller for å avlaste svak øyemotorikk. Dette kan resultere i både stiv nakke og hodepine. Disse selvkomponerte strategiene må ofte ”avlæres”. De må lære å bruke blikket og ikke hodet. Kartleggingen gjør det mulig å vite hvilke intakte synsevner de må læres opp til å utnytte og hvilke strategier som er mest hensiktsmessig som kompensering. Opplæringen gjør dem mer våken og bevisst på hvordan de skal utnytte synet, og de fleste oppnår langt bedre øyemotorisk kontroll. Leseferdighetene er svært viktig å trene opp. Å kunne ta til seg informasjon gjennom trykte medier er en viktig del av vår kultur. Om en faller utenfor på dette området, blir resultatet ofte nedsatt selvbilde og redusert livskvalitet.

Når skal pasienten starte trening?
– Skal behandlingen ha maksimal effekt bør den starte opp samtidig med annen trening. Synstrening på et tidlig tidspunkt vil også virke positivt på motorikk, språk, våkenhet, intellekt og orientering. Imidlertid er det aldri for sent å starte opp. Jeg møter en del slagpasienter som fungerer bra både fysisk og språkmessig, men som er full av blåmerker etter å ha kollidert med gjenstander fordi de ikke har fått hjelp med sine synsskader.

Hva kan den slagrammede selv gjøre?
– Et skikkelig treningsopplegg må basere seg på en grundig kartlegging av synsproblemene. En optiker eller øyenlege vil kunne kartlegge forskjellige synskvaliteter, og se til at aktuell brillekorreksjon er gitt og at eventuelle øyeskader og sykdommer er behandlet. Synspedagogen vurderer så pasientens synskvaliteter og funksjonsnivå i forhold til praktiske oppgaver og legger opp et individuelt trenings- og opplæringsprogram som også innbefatter hjemmeøvelser.

Hvor lenge må en trene?
– Slik trening må være intensiv. Det betyr at en må trene hver dag, kanskje over flere måneder for å oppnå bedring, men det er store variasjoner med hensyn til hvor lang tid det går før en pasient oppnår bedring. Noen kan klare seg med ti timer, mens andre må trene opp til 50-60 timer før bedringen kommer, alt etter hvor lang tid det er gått siden slaget inntraff, hvor stor skaden er eller hvor mange feilstillinger den slagrammede har innarbeidet.

Hva med hjelpemidler?
– Før det settes inn noen form for hjelpemidler bør opplæring og trening prøves – ellers kan hjelpemidler bli en sovepute. Å gå til innkjøp av eksempelvis hjelpemidler som forstørrer skriften har liten hensikt om den slagrammede har redusert synsfelt da enda mer tekst vil falle inn i det blinde området.

Grunnleggende kartlegging
Ung eller gammel, ”store” eller ”små” synsforstyrrelser – behovet for en strukturert synskartlegging er til stede hos alle som rammes av hjerneslag. Av dem som får trening oppnår mange målbart bedre synsevner, mens de fleste får bedret sitt funksjonsnivå.

– Det er dessverre foreløpig svært få steder en slagpasient kan få opplæring og rehabilitering av en synspedagog. Noen kommuner har ansatt synspedagoger i voksenopplæringen. Disse vil kunne hjelpe med kartlegging og trening. Ellers er det pr. dato kun Harstad sykehus og Sunnaas sykehus som har ansatt egne synspedagoger. Håpet er at dette vil bedre seg etter hvert som flere får kunnskap og forståelse for hvilke synsskader hjerneslagpasienter sliter med i hverdagen.

Relaterte intervjuer/artikler:
Hjerneslag og psykiske forandringer
Om ”de skjulte handikap” etter hjerneslag
Hjerneslag

Publisert: 2005

Del:
Facebook
Twitter
LinkedIn

Logg inn

Personvern

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste.