Mye overtid øker risiko for hjerneslag

Forskerne fant en tydelig kobling mellom lange arbeidsdager og slag. Hjerneslag skyldes hjerneblødning eller blodpropp i hjernen. Studien er en gjennomgang av 25 studier med til sammen 600 000 deltakere fra Europa, USA og Australia.

Stress og inaktivitet

Professor David Russell ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus kaller studien meget viktig. Han har selv forsket mye på hjerneslag.

– Studien er det sterkeste bevis vi hittil har sett på at det kan være en sammenheng mellom arbeidsmengde og økt risiko for hjerneslag.

• Les også: Kronisk stress kan påvirke sæden

Spesielt på grunn av størrelsen med data fra mer enn 600 000 menn og kvinner, sier Russell til forskning.no.

– Mekanismene bak er usikre, men fysisk inaktivitet og stress kan være viktige årsaker, sier han.

Elleve timer per dag

I den nye studien fant forskerne at risikoen øker jevnt og trutt jo mer deltakerne jobbet over 40 timer i uken.

Spesielt økte risikoen ved å jobbe mer enn elleve timer per dag. Eller mer enn 17,5 timer overtid i uken.

• Les også: Hjerneslag rammer hele familien

Forskerne fant at de som jobbet over 55 timer i uken hadde 33 prosents høyere risiko for å få slag enn de med normal arbeidsdag på 35-40 timer.

Farlige stresshormoner

Forskerne kan ikke peke på hvorfor lange arbeidsdager er så farlig.

– En mulig forklaring er at personer som har lengre arbeidsdager også er mer stresset. Vi vet at mye stresshormoner i kroppen øker risikoen for å få tette blodårer og utvikling av blodpropp som kan føre til slag, sier professor i epidemologi, Hugo Westerlund til SVT nyheter. Han er medforfatter av studien.

• Les også: Flere unge får slag

Men forskerne kan ikke utelukke at de som jobber mye, har andre risikofaktorer som også spiller inn.

Stillesitting er ikke bra

Forskerne har justert resultatene for fysisk aktivitet, men ikke for om de yrkesaktive hadde stillestittende jobber eller ikke.

– Stillestitting kan også være en medvirkende årsak til den økte risikoen ifølge Westerlund, som leder Stressforskningsinstituttet ved Universitetet i Stockholm.

• Les også: Stress, depresjon og fiendtlig innstilling øker risiko for slag

– I dag vet vi at det ikke er nok å være fysisk aktiv i fritiden. Man må også unngå lange perioder med stillesitting, sier han.

Forskerne har forsøkt å justere for så mange andre faktorer som mulig, som kjønn, alder, medisinske risikofaktorer og andre helseforhold.

Mye arbeid over lang tid verst

Forskerne understreker at det tar lang tid før risikoen for slag øker hos dem som arbeider mye.

– Har man arbeidet mye i perioder, kan man unngå alvorlige fortettinger av årer hvis man tar det roligere. Men om man forsetter i samme takt over lang tid, kan stress føre til stivere årer. Det kan dannes blodpropper som siden fører til slag, sier Tores Theorell, professor emeritus i psykososialmedisin til SVT. Han er også medforfatter.

• Les også: Slagpasienter får ikke nødvendig hjelp

Han anbefaler at yrkesaktive som må jobbe ekstremt mye, passer på å ta hvileperioder. De bør ikke jobbe over 55 timer i uken i mer enn to til tre uker i strekk.

– Mange arbeidsgivere må være bevisst på at de kan gjøre seg medskyldige i at ansatte får slag om de lar dem jobbe fryktelig mye, sier Theorell.

I tillegg til risikoen for den enkelte yrkesaktive, innebærer den forhøyede risikoen et betydelig samfunnsproblem, påpeker han.

16 000 nordmenn får slag pr år

Ifølge Russell ved Oslo universitetssykehus rammes 16 000 personer av hjerneslag i Norge årlig, og mange av dem får et nytt slag rett etterpå. Tilsammen har 60 000 nordmenn hatt ett eller flere hjerneslag.

Hjerneslag er den største årsaken til uførhet og til sykehusinnleggelse og den tredje hyppigste årsaken til dødsfall på grunn av sykdom.

Det er også en av de viktigste årsakene til alvorlig invaliditet i den vestlige verden som skyldes sykdom. Og mens vi bruker 12 milliarder årlig på rehabilitering av slagrammede pasienter, bruker vi nesten ingenting på forebygging.

Kontrollèr disse risikofaktorene:

Professor Russell mener det er spesielt viktig at  personer med stor arbeidsmengde kontrollerer om de har disse risikofaktorene for hjerneslag:

• høyt blodtrykk,
• atrieflimmer,
• røyking,
• diabetes,
• høyt kolesterol,
• stillesittende livsstil,
• overvekt
• innsnevring i halsens hovedpulsåren.

Mange av disse risikofaktorene kan man gjøre noe med, påpeker Russel.

Du kan ha økt risiko hvis noen i familien din har hatt drypp eller hjerneslag.

Kilde:

Mika Kivimäki mf: Long working hours and risk of coronary heart disease and stroke: a systematic review and meta-analysis of published and unpublished data for 603 838 individuals. The Lancet. 19 August 2015. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)60295-1