Publisert: 2016-09-19 06:00
Mari Rian Hanger
mari.rian.hanger@dagensmedisin.no
– Reduksjonen i komplikasjoner skyldes hovedsakelig en reduksjon hos gruppen med moderate hjerneslag, sier Martina Reiten Bovim.
Risikoen for komplikasjoner etter hjerneslag gikk ned med 36 prosent på ti år.
Det viser en ny norsk studie som har sammenlignet risikoen for komplikasjoner den første uken etter hjerneslag i 2013 med risikoen i 2003.
– Det finnes oss bekjent ingen andre systematiske studer som har gjort en slik sammenligning av risiko før og nå, sier førsteforfatter Martina Reiten Bovim ved NTNU.
Studien er publisert i BMC Neurology.
Færre hjerteinfarkt
Komplikasjonene progredierende hjerneslag (forverring av symptomer ved slag) og hjerteinfarkt forekom signifikant mer sjeldent i 2013 enn i 2003, mens forekomsten av andre komplikasjoner var uendret.
Alvorlighetsgraden av slaget klassifiseres ved hjelp av ulike skalaer.
– Reduksjonen i komplikasjoner skyldes hovedsakelig en reduksjon hos gruppen med moderate hjerneslag, sier Reiten Bovim.
Stor nedgang
De med moderate slag har ofte klare slagsymptomer som medfører en tydelig funksjonsreduksjon, som språkvansker og lammelser, men som ikke fører til at pasienten er helt hjelpetrengende.
– Blant de som ble klassifisert med moderate hjerneslag var det 74 prosent som hadde en eller flere komplikasjoner i gruppen fra 2003, mens 45 prosent hadde en eller flere komplikasjoner i gruppen fra 2013, sier hun.
Mer kontinuerlig overvåkning
Dette er en observasjonsstudie, og forskerne kan derfor ikke si noe sikkert om årsaken til endringen.
– Men en viktig endring som vi vet har skjedd i løpet av disse årene er at det har blitt en mer kontinuerlig overvåkning av pasientene, særlig det første døgnet. Da skal pasientene observeres med kontinuerlig blodtrykk- og pulsmåling, oksygenmetning i blod og hjerteaktivitet, sier Reiten Bovim.
Størst effekt for moderate slag
I 2003 ble pasientene også observert, men da med 4-5 timers mellomrom.
– Man kan tenke seg at gruppen med moderate hjerneslag har størst fordel av denne overvåkningen når det gjelder reduksjon av progredierende slag. De med milde slag har generelt lav risiko for dette, og progresjon hos de med mer alvorlige slag skyldes oftere hjerneødem, noe som ikke reduseres i like stor grad av overvåkning og tidlig stabilisering av blodtrykk og puls, sier Reiten Bovim.
Hos de med moderate slag kan man altså se for seg at det å behandle ustabile fysiologiske parametre tidlig bidrar til reduksjon av progredierende hjerneslag.
Færre hjerteinfarkt
På samme måte kan det være de pasientene med moderate hjerneslag som drar mest nytte av at man oppdager skade på hjertet tidlig, og setter igang behandling.
– Reduksjonen av hjerteinfarkt kan også gjenspeile en reduksjon som er i befolkningen for øvrig, hvor færre får hjerteinfarkt enn tidligere, dette er vanskelig å si på grunn av studiens design, påpeker Reiten Bovim.
489 pasienter med akutt hjerneslag deltok i studiegruppen i 2003, og 185 pasienter i 2013. Reiten Bovims veiledere har vært førsteamanuensis Torunn Askim og professor Bent Indredavik ved NTNU.