Ikke alle er så tydelig preget av at de har hatt hjerneslag. De blir ofte misforstått av omgivelsene. Pårørende, arbeidsgiver og venner har lett for å glemme at de er syke. Og det forventes at de skal være raskt tilbake der de var. Men det tar ofte lang tid å komme tilbake igjen.
Fra www.forskning.no
Av Siw Ellen Jakobsen, journalist
De som har hatt hjerneslag bør kartlegges for angst og depresjon, mener lege og forsker.
I går var du frisk. I dag er du syk.
Et hjerneslag kommer plutselig. Det endrer tankene dine og snur opp-ned på livet ditt.
Det er naturlig at du får en sorgreaksjon.
– Men det er mulig å i større grad forebygge emosjonelle endringer etter hjerneslaget som angst, depresjon, apati og utmattelse, mener Hege Ihle-Hansen, overlege ved slagenheten ved Oslo universitetssykehus.
Hun holder et foredrag på den nasjonale fagkonferansen om hjerneslag i Oslo fredag.
Kommunikasjon kan bli vanskelig
Internasjonal forskning sier at mellom 20 og 40 prosent av alle som har hatt hjerneslag lider av depresjon og angst etter sykdommen. Dette gjelder både ved milde og alvorlige slag. Risikoen vedvarer over tid.
Mye av årsaken handler om selve karsykdommen i hjernen. Men et er også et psykologisk aspekt. Livet ditt blir helt annerledes på et blunk.
Et hjerneslag kan gi både språkvansker som afasi, personlighetsforandringer og andre kognitive problemer – blant annet konsentrasjonsvansker og hukommelsessvikt.
Mange av disse følgene etter hjerneslag får konsekvenser for kommunikasjonen i familien, viser en doktorgradsavhandling gjort av Gabriele Kitzmüller ved Universitet i Tromsø.
– Kommunikasjon står sentralt i et familieliv, og blir ofte en stor utfordring. I tillegg til språkvansker og kognitive problemer, blir mange som lever med hjerneslag rammet av utmattelse som påvirker familielivet.
- Les også: Hjerneslag rammer hele familien
Det er ikke uvanlig at personer med kroniske sykdommer får depresjoner. Dette gjelder også de som lever med følgetilstander etter hjerneslag.
– Men i tillegg sliter mange av disse med det vi kaller skjulte utfall. Dette er kognitive endringer som redusert tempo, oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. For dem blir tilværelsen ekstra tung etter slaget.
Det har vært lite oppmerksomhet rundt dette problemet. Det skyldes at leger vet for lite om det. De er heller ikke flinke nok til å stille spørsmål om dette, mener Ihle-Hansen.
Rammer stadig flere yngre
Forskning viser at stadig flere yngre mennesker får hjerneslag.
- Les mer: Stadig flere yngre får slag
Også yngre mennesker med lette slag får depresjon, apati og energiløshet etter slaget. I tillegg til at mange opplever seg selv som langsommere, både fysisk og tankemessig.
– Ofte henger dette sammen. Vi vet ikke så mye om hva som er hva. Dette forsker vi nå på. Vi må få bedre kunnskap om omfanget av dette og hva dette skyldes for at vi bedre skal kunne hjelpe, mener Ihle-Hansen.
Hun har selv i en studie fra 2014 vist at når leger jobbet med god oppfølging gjennom aktiv forebygging av et nytt slag etter det første, fikk pasientene færre følelsesmessige forandringer og ,mindre angst og depresjon.
– Vi tror at det handler om at disse pasientene kom regelmessig til samtaler med oss. De fikk en større trygghet når de fikk en større tilgjengelighet til leger.
Åpenhet og kunnskap hjelper
Åpenhet og kunnskap hjelper.
– Vi må snakke mer om dette og vi gi pasientene mer anerkjennelse for at det er tungt i tiden etter slaget, mener Ihle-Hansen.
Særlig gjelder dette når pasienten samtidig har apati og utmattelse, mener hun.
– Mange føler at de ikke kommer i gang. De vet de bør gå på trening, men klarer det ikke. Når noen forklarer dem at det ikke handler om vrang vilje, men om selve hjerneslaget, gjør det livet deres lettere.
Pasienter bør tilbys samtaleterapi og antidepressiva tidligere, i håp om å snu de tunge tankene før depresjonen setter seg, mener Ihle-Hansen.
Hun har vært med på å utarbeide anbefalingene i de nye nasjonale retningslinjene for hjerneslag, som nå er under revisjon.
Her står det at legen skal spørre pasienten om symptomer på angst, depresjon og følelsesmessige endringer under tremånederskontrollen.
Pårørende må få informasjon
En pasient med hjerneslag får i dag vanligvis bare oppfølging i tre måneder etter at han eller hun blir utskrevet fra sykehuset. Men det tar mye lengre tid før de blir friske. Det betyr at pasientene er veldig avhengige av de rundt seg.
Særlig de som ikke er så tydelig preget av hjerneslaget, kommer ofte i en vanskelig situasjon, mener Ihle-Hansen.
– Omgivelsene, pårørende, arbeidsgiver og venner har lett for å glemme at du er syk. Og det forventes at du skal være raskt tilbake der du var. Men en del av denne sykdommen er at det tar lang tid å komme tilbake igjen.
Mange blir skilt
Overgangen til arbeidslivet og familielivet er svært vanskelig.
Mange opplever skilsmisse, og noen opplever at de ikke klarer å holde kontakten med barna sine. Dette sier Randi Martinsen, førsteamanuensis i sykepleievitenskap på Høgskolen i Hedmark, i et intervju til forskning.no. Hun har intervjuet 52 personer i arbeidsfør alder (18–67 år) som har gjennomgått et hjerneslag.
Vi trenger mer åpenhet og kunnskap om sykdommen. Pårørende bør også i større grad være med på de få kontrollene som er etter utskriving, mener Ihle-Hansen.
– Vi som jobber med denne sykdommen synes det er lite med bare én obligatorisk kontroll etter en sykdom som kanskje skal prege deg livet ut.